Harstad med Norges første kunstgressbane
Den "grønne lunge" fikk god tiltrekkningskraft på lag fra hele landsdelen. Kunstgressbanen i Harstad var den fjerde i Skandinavia da den ble bygget og kostet ca. 4 mill. kr.
Kunstgressets historie i etableringsfasen var kort og meget hektisk. Bare åtte måneder tok det fra beslutningen ble tatt til gresset lå der.
Det var en artikkel i Harstad Tidende som virkelig fikk den berømte snøballen til å rulle. 3. mars 1977 hadde avisen et intervju med Eldar Hansen, visepresident og formann i banekomiteen i NFF. Samtidig som han slo fast at kunstgress var løsningen for Nord Norge, sa han også at den første kommunen som hadde planene klare kunne regne med tett på en mill. kr. i STUI-støtte. Da begynte ting å skje i et meget hurtig tempo i Harstad.
De første som tok matta i bruk var puttespillerene fra Medkila, Kilkammeratene, Landsås, Lia-Brage, Sørvikmark IL og Trondenes IL. Og det var daværende lilleputtspiller Rune Johansen i Landsås som fikk æren av å score det første målet på den nye kunstgressbanen. Landsås vant forøvrig kampen mot Lia-Brage 1-0.
-Åpningen av Norges første kunstgressbane er en merkedag for norsk idrett og for meg personlig. Det var det selvsagt ekstra hyggelig at min egen hjemby Harstad, var først ute. Dette sa formann i Norges Idrettsforbund, Harstad-gutten Ole Jacob Bangstad på banketen etter åpningskampen.
28. november 1977 fikk Norge sin andre kunstgressbane på Jordal Amfi.

