Kunstgress er nødvendig i Nord-Norge
Sentralt i Harstads beslutningsprosess stod Lombia-anlegget i Kiruna. Men også undersøkelser fra Gøteborg hvor en hadde hatt kunstgress i tre år allerede, ble lagt vekt på.
Kunstgress på Harstad stadion er med på å utligne noe av forskjellen lokale nordnorske lag sliter med, sammenlignet med lag lengere sør i landet.
Intensjonene var at banen skulle være åpen langt mer enn den ble. Kommunal økonomi satte en stopper for tidlig åpning. For å bøte på dette gikk lagene enten sammen for å ryddet banen, eller fikk næringslivet å sponse oppvarming.
Normal åpning har vært i første halvdel av mars. Mange kamper har gått mens store snøskavler ennå lå og omkranset det grønne og innbydende gresset. De mest ivrige tilskuerne klatret da opp på snøhaugene og fikk med seg mange fotballgo’biter fra de tilreisende lag.
Harstad-lagene kunne velge og vrake blant gode motstandere som ønsket å spille på kunstgresset. Interessen for å komme til Harstad og spille var stor. Ikke rart at kapasiteten var helt sprengt.
Sammenligner en med i dag. Så drar HIL for det meste bort for og spille sine treningskamper.
28. november 1977 fikk Norge sin andre kunstgressbane på Jordal Amfi.
Pr. 2006 har Harstad hele tre baner med krøllgress. Foruten Harstad stadion, har både Landsås og Medkila krøllgress.