Ny "bøtte" på klubbhuset!

Laget åpna turneringen på Finnsens forsiktig, vel vitende om at det er søndagen som teller. En liten men homogen tropp gjorde kun det som skulle til for å gå videre. 1 seier, en uavgjort og to tap var fasiten etter gruppespillet. Guttene ble nummer fire i gruppa og skulle dermed møte den ubeseirede og suverene gruppevinneren Ajaks i semifinalen.
Semifinalen ble et tett oppgjør. HIL renska unna og satte inn seiersmålet på dødball da Bård-Ivar Markussen stussa corneren fra Bjørn Ludvigsen kontrollert i mål. Finaleplassen var klar - trodde alle. Men Ajaks ville det annerledes.
-Ajaks la inn protest, forteller Bjørn Ludvigsen. I og med at troppen vår var såpass liten var en del av en forlengst lagt plan at vi skulle få påfyll på søndag. Alle trodde formalitetene var i orden, men det viste seg at Bård-Ivar ikke stod på lagslisten. Dermed protest fra Ajaks. Arrangørene anmoda Ajaks om å tenke seg om en gang til. Det gjorde de, men forutsetningen for å trekke protesten var at ingen av de fire forsterkningene vi fikk opp på søndag skulle spille finalen. Selv ikke de som korrekt var ført opp på listen kunne vi bruke. Vi godtok dette og klarte med nød og neppe å stable 11 mann på beina, sier Bjørn.
De som så finalen så et gjeng som virkelig ga alt. Ingen så ut til å la seg affisere av "tumultene" like i forkant. Det var derfor helt fortjent da John-Håkon Elvebakk stanga inn seiersmålet 5 minutter før slutt etter et flott angrep. En ny 1-0-seier og en ny revansje fra innledningskampene. Tittelen var i boks!
-Seieren er et nytt bevis på at det går an å samarbeide i Harstad. Medkila slet med folk. Vi slet med folk. Det samme gjorde SOIF, som måtte trekke laget. Medkila var påmeldt i syver. De trakk laget og "fusjonerte" med oss samtidig som SOIF stilte spillere til disposisjon. Dermed kunne Harstad, denne gang i HIL-drakter stille 11-lag, som jo er "ekte" fotball. Vi ble raskt en enhet og et lag som kjempa hardt for sidemannen. Vi ser jo også at vi alle er en del av den samme, lille "andedammen", med barn på samme lag, barn i den andres klubb, spillere som er trenere på tvers av egen klubb, osv, osv. Jeg vil uansett rette en spesiell takk til Medkila og ikke minst til de fire som kriget seg opp grytidlig på søndags morgen for å hjelpe oss. Synd at de ikke fikk mer spilletid, men det var vel en mening med det hele, avslutter en fornøyd men mørbanka Bjørn Ludvigsen.
Hjemmesiden vet at formannen har gratulert guttene med en ny tittel og lovet en liten markering på klubbhuset